Gebruiker:Cadfaell/20 000 leiligheter

20 000 leiligheter i fjor mot planlagt 18 000.

(Quelle: Hardanger Folkeblad von Freitag, den 4. Januar 1952, S. 1 und 4)
23 000 leiligheter i år, og det samme for 1953.

Norge ligger fremdeles høyest i boligbyggingen både nær det gjelder antall boliger og størrelsen på leilighetene. Tross økt beredskap, ligger vi foran boligprogrammet og statsråd Ulrik Olsen mener at en skal klare å holde ruten både i år og i 1953.
Boligbyggingen 1951 har vært meget tilfredsstillende, særlig på bakgrunn av sementvanskelighetene en hadde å stri med høsten 1950. Som kjent ble det i fjor lagt opp et byggeprogram for 1951 på 18 000 leiligheter. Departementet regner nå med at vi får ferdig omlag 20 000 leiligheter. Noe nøyaktig tall er ikke mulig å si, fordi det er mange leiligheter som blir ferdig omkring årsskifted.
For 1952 blir det lagt opp et byggeprogram som tar sikte på å få ferdig minst 23 000 leiligheter. Det må vi si er et meget godt resultat. Etter de opplysninger som foreligger er det intet land som bygger så meget som Norge når en tar innbyggertallet i betraktning.
Selv etter arealbegrensningen bygger vi likevel gjennomsnitlig større leiligheter enn v åre naboland. Dette henger sammen med at vi her i Norge har lettere finansieringsmuligheter, lavere rente og billigere trematerialer enn disse land.
Godt samarbeid
Statsråden understreker at samarbeidet med fylkesforsyningsnemnder har vært meget godt. Det ble således ved årsskiftet holdt en rekke møter med fylkesforsyningsnemndene hvor en gjennomdrøftet de forskellige problemer og de tiltak som en sto overfor i forbindelse med byggesesongen. Departementet hadde stor nytte av disse drøftingene og det vil agså bli fortsatt med dem.
Departementet blir av og til kritisert for at bygg ikke kommer igang eller blir sinket?
Det er fylkesforsyningsnemndene som etter innstilling frå de myndigheter som utdeler byggeløyve som har avgjørelsen. Det er enkelte som har ment at det er departementet som gjør det, men det er bare i særlige tilfeller, hvor det kan være på tale og oppmuntre gode prosjekter.
Er det lagt byggeplaner videre framover?
Utpå forsommeren blir det tatt standpunkt til omfanget av byggevirksomheten for 1953. Departementet er utvilsomt i en vanskelig stilling når det gjelder boligbyggingen, fordi forsvartiltakene krever mere materialer og arbeitskraft i de nærmeste år framover. Imidlertid tror jeg at det ved dyktig planlegging og organisering, skal bli mulig agså i 1953 å holde et byggeprogram som tilsvarer det vi har i dag.
Finansierungen framover
Hvordan ser statsråden på finansieringen framover?
Finansieringen av boligbyggingen har skapt en del bekymringer hos de som bygger, og etterhvert som prisene stiger, vil ikke dette problem bli lettere. Departementet er interessert i å finne en løsning slik at det blir mulig for de sammfunnslag som hat minst muligheter til å skaffe et hjem, å kunne bygge.
Bustadbanken er finansieringsbanken for landsbygda. Når Stortinget kommer sammen vil det foreligger forslag om å øke lånegrensen en del.
Beretningen om Husbankens virksomhet ligger i Kommunalkomitéen og jeg regner met at komitéen og Stortinget vil trekke opp de retningslinjer som skal følges i kommende byggesesong.
Stadig nye byggematerialer
Hvilke erfaringer har en når det gjelder trebesparende konstruksjoner?
Departementets forslag om å bruke trebesparende konstruksjoner er blitt godt mottatt og det er rundt regnet halvparten av samtlige byggeløyver som er gitt i 1951, som har nyttet enten trebesparende konstruksjoner eller har nyttet materialer av eget lager eller 85 prosent av egne materialer.
Sementvarefabrikkene spiller agså en stadig større rolle når det gjelder byggematerialer. I inneværende år vil de trolig bruke omlag 100 000 tonn sement. Det er etablert kvalitetskontroll med sementvarefabrikkenes produkter og en kan trygt si at det meste av det som lages har en høy kvalitet.
Sementvarefabrikkenes produksjon og innsats i byggevirksomheten er av ganske ny dato, og selv om det forekommer enkelte barnesykdommer så kan vi i årene framover regne med at det vil komme materialer som vil være til stor hjelp i byggevirksomheten.
Ingen sementvansker, hvis vi beholder rasjoneringen?
Hvordan ligger sementsituasjonen nå an for det nye året?
Sementproduksjonen i 1951 vil ligge på omlag 720 000 tonn, og en regner med at det blir forbrukt 710 000 tonn. For 1952 regner en med økt produksjon, og der er derfor grunn til å tro at sementen ikke vil bli noe problem for neste år, hvis da ikke sementrasjoneringen oppheves. I så fall tør ikke Kommunaldepartementet å overta ansvaret.