skjønn
- skjønn
- Bijvoeglijk naamwoord: afkomstig van het Oudnoorse woord schone
- Zelvstandig naamwoord: afkomstig van het Oudnoorse woord skyn
Naar frequentie | 4086 |
---|
stellend | vergrotend | overtreffend | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald (sterk) |
m/v enkelvoud | skjønn | skjønnere | skjønnest |
o enkelvoud | skjønt | |||
meervoud | skjønne | |||
bepaald (zwak) |
enkelvoud en meervoud |
skjønne | skjønnere | skjønneste |
skjønn
- [1]: skjønne farger
mooie kleuren
- [1]: skjønne former
mooie vormen
- [2]: en skjønn vin
een heerlijke wijn
enkelvoud | meervoud | |||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | skjønn | skjønnet | skjønn | skjønna skjønnene |
genitief | skjønns | skjønnets | skjønns | skjønnas skjønnenes |
skjønn, o
- [1]: forstand
- [1]: omdømme
- [1]: bedømmelse
- [2]: vurdering
- [2]: takst
- [1]: ikke ha skjønn på forretninger
geen versstand hebben van het bedrijfsleven
- [1]: bruke skjønn
je verstand gebruiken
- skjønn
- Bijvoeglijk naamwoord: afkomstig van het Oudnoorse woord schone
- Zelvstandig naamwoord: afkomstig van het Oudnoorse woord skyn
stellend | vergrotend | overtreffend | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald (sterk) |
m/v enkelvoud | skjønn | skjønnare | skjønnast |
o enkelvoud | skjønt | |||
meervoud | skjønne | |||
bepaald (zwak) |
enkelvoud en meervoud |
skjønne | skjønnare | skjønnaste |
skjønn
enkelvoud | meervoud | |||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | skjønn | skjønnet | skjønn | skjønna |
skjønn, o
- [1-2]: skøn
- [1]: dømmekraft
- [1]: forstand
- [1]: omdømme
- [1]: vit
- [1]: vurdering