utenriksminister
- uten·riks·mi·nis·ter
utenriksminister m
- (politiek), (regering) minister van Buitenlandse Zaken
- «Hillary Clinton har akseptert stillingen som utenriksminister i Obamas regjering.»
- Hillary Clinton heeft ingestemd met de post van minister van Buitenlandse Zaken van de regering Obama.
- «Hillary Clinton har akseptert stillingen som utenriksminister i Obamas regjering.»
m | enkelvoud | meervoud | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | utenriksminister | utenriksministeren | utenriksministere utenriksministre utenriksministrer |
utenriksministerne utenriksministrene |
genitief | utenriksministers | utenriksministerens | utenriksministeres utenriksministres utenriksministrers |
utenriksministernes utenriksministrenes |