jevnlig
- jevn·lig
jevnlig
- dikwijls, meestal, regelmatig, vaak
- «Jeg besøker mine foreldre jevnlig.»
- Ik bezoek regelmatig mijn ouders.
- «Jeg besøker mine foreldre jevnlig.»
jevnlig
- dikwijls, vaak
- «Den unge gutten levde med jevnlige overgrep, men fortalte det ikke til noen.»
- De jongen leefde van regelmatige inbreuken, maar vertelde dit nooit tegen iemand.
- «Den unge gutten levde med jevnlige overgrep, men fortalte det ikke til noen.»
stellend | vergrotend | overtreffend | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald (sterk) |
m/v enkelvoud | jevnlig | jevnligere mer jevnlig |
jevnligst mest jevnlig |
o enkelvoud | jevnlig | |||
meervoud | jevnlige | |||
bepaald (zwak) |
enkelvoud en meervoud |
jevnlige | jevnligere mer jevnlig |
jevnligste mest jevnlige |