ektemann
- ek·te·mann
ektemann m
enkelvoud | meervoud | |||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | ektemann | ektemannen | ektemenn | ektemennene |
genitief | ektemanns | ektemannens | ektemenns | ektemennenes |
- ek·te·mann
ektemann m
enkelvoud | meervoud | |||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | ektemann | ektemannen | ektemenn, ektemenner |
ektemennene |
genitief | ektemanns | ektemannens | ektemenns, ektemenners |
ektemennenes |