særpreg
- sær·preg
særpreg o
- aard, bekoring, charme, eigenaardigheid, karakter
- «I fjellbygda Trysil ligger vårt hotell med særpreg.»
- In het berggebied van Trysil bevindt zich ons hotel van karakter.
- «I fjellbygda Trysil ligger vårt hotell med særpreg.»
enkelvoud | meervoud | |||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | særpreg | særpreget | særpreg | særprega særpregene |
genitief | særpregs | særpregets | særpregs | særpregas særpregenes |
- sær·preg
særpreg o
o | enkelvoud | meervoud | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | særpreg | særpreget | særpreg | særprega |
genitief |
o bijvorm |
enkelvoud | meervoud | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | særpregi | |||
genitief |