villmannskjøring

  • vill·manns·kjø·ring
Naar frequentie zeldzaam
  enkelvoud meervoud
onbepaald bepaald onbepaald bepaald
nominatief   villmannskjøring     m: villmannskjøringen
v: villmannskjøringa  
  villmannskjøringer     villmannskjøringene  
genitief   villmannskjørings     m: villmannskjøringens
v: villmannskjøringas  
  villmannskjøringers     villmannskjøringenes  

villmannskjøring, m / v

  1. (verkeer) het snelle en woeste rijden als een wildeman