• skjønn·lit·te·rær

skjønnlitterær

  1. (letterkunde) estetisch
stellend vergrotend overtreffend
onbepaald
(sterk)
m/v enkelvoud skjønnlitterær mer skjønnlitterær mest skjønnlitterær
o enkelvoud skjønnlitterært
meervoud skjønnlitterære
bepaald
(zwak)
enkelvoud en
meervoud
skjønnlitterære mer skjønnlitterær mest skjønnlitterær



  • skjønn·lit·te·rær

skjønnlitterær

  1. (letterkunde) estetisch
stellend vergrotend overtreffend
onbepaald
(sterk)
m/v enkelvoud skjønnlitterær meir skjønnlitterær mest skjønnlitterær
o enkelvoud skjønnlitterært
meervoud skjønnlitterære
bepaald
(zwak)
enkelvoud en
meervoud
skjønnlitterære meir skjønnlitterær mest skjønnlitterær