gråmåke
- grå·må·ke
gråmåke g
- (steltloperachtigen) zilvermeeuw
- «Unge gråmåker gråmåker er brungrå spraglet.»
- Jonge zilvermeeuwen zijn bruingrijs gevlekt.
- «Unge gråmåker gråmåker er brungrå spraglet.»
enkelvoud | meervoud | |||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | gråmåke | m: gråmåken v: gråmåka |
gråmåker | gråmåkene |
genitief | gråmåkes | m: gråmåkens v: gråmåkas |
gråmåkers | gråmåkenes |
- (wetenschappelijk) Larus argentatus
- gråmåse
- (regionaal) sæing
- grå·må·ke
gråmåke g
m | enkelvoud | meervoud | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | gråmåke | gråmåken | gråmåkar | gråmåkane |
genitief |
v | enkelvoud | meervoud | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | gråmåke | gråmåka | gråmåker | gråmåkene |
genitief |
bijvormen (v) |
enkelvoud | meervoud | ||
---|---|---|---|---|
onbepaald | bepaald | onbepaald | bepaald | |
nominatief | gråmåka | gråmåkor | gråmåkone | |
genitief |
- (wetenschappelijk) Larus argentatus
- gråmåse